Fotografiets avtrykks- og uttrykksside

Oppgave | «Fotografiet har en avtrykks- og en uttrykksside.» Drøft spørsmålet, gjerne med utgangspunkt i en analyse av A.B.Wilses: «Lofoten, tre fiskere», 1910 og Tom Sandberg: «Fly uten hjul», ca. 2000 eller andre bilder du finner relevante. Legg vekt på diskusjonene rundt «sannheltsgehalten» i fotografiet.

Emne | Fotografihistorie og bildekommunikasjon

Når | 1. semester, høsten 2012

Det er liten tvil om at fotografier har stor innflytelse på oppfattelsen av verden og omgivelsene rundt oss. Fotografier er alltid til for noe, og fotografen ønsker å formidle et bestemt budskap (Bergström 2001, s. 21–22). Et viktig spørsmål er hva som formidles og hvor riktig det er i forhold til virkeligheten. Hva er det som gjør at bilder oppfattes som sanne avbildninger av virkeligheten?

Fotografiet har to sider. Selve avtrykket er fysiske lysstråler som skaper refleksjoner på en plate (Infodesign 2007), men det er alltid avtrykk av noe (Wells 2004, s. 22). Uttrykket er derimot hva fotografiet egentlig formidler (Bergström 2001, s. 25; Erlandsen 2000, s. 300).

Problemstilling

Sannhetsgehalten og hvilke egenskaper og faktorer som påvirker fotografiets realisme og autentisitet, er det jeg skal belyse i dette essayet. Det handler om fotografiets avtrykks- og uttrykksside i forhold til en ekstern virkelighet. Utgangspunktet for dette er Anders B. Wilses fotografi, «Lofotfiske, tre fiskere» fra 1910 (Erlandsen 2000, s. 238), og Tom Sandbergs «Fly uten hjul» fra 2004 (Preus Museum 2005).

Analyse

Anders B. Wilse fotograferte og dokumenterte livet og landskapet i Norge på begynnelsen av forrige århundre. Han er å regne som en av Norges største fotografer (Erlandsen 2000, s. 228–248). Fotografiet «Lofotfiske, tre fiskere» viser tre fiskere med hver sin store fisk i godt grep under venstre arm. De kikker rett inn i kameraet og smiler fornøyd. I bakgrunnen skimtes flere fiskere som kikker nysgjerrig bort på fotografen. Utenpå klærne har de oljeforklær og hansker – skikkelig arbeidsutstyr som skal til når fisken sløyes. I forkant er ei balje med fiskeslo, og tauverk og seilduker henger rundt dem på alle kanter. Fotografiet gir inntrykk av å være svært realistisk. Antrekket og miljøet symboliserer at bildet er tatt mens fiskerne arbeider som normalt.

Til tross for det er det tydelig at bildet er regissert, og mennene gjør seg til for fotografen. Wilse tok fotografier for å lage symboler på det norske (Erlandsen 2000, s. 236). At han valgte ut tre kjekke karer til å vise frem dagens beste fangst er neppe tilfeldig. Fotografiet er et avtrykk av tre fiskere med fisk, men uttrykket, det bildet formidler, er at slik ser norske fiskere ut, de er staute og dyktige menn som får skikkelig fangst.

Fotografiet tatt av Tom Sandberg viser et vanlig passasjerfly. Det er langt og med mange vinduer. Helt fremst er vinduene til cockpiten. Været er dårlig, og hele bildet er tåkete og gjengis nærmest uskarpt og i svart/hvitt. Likevel går det an å ane at halen er blå og at halve propellen er oransje, og at det nok er et norsk SAS-fly. På siden av flyet, litt foran vingen, og helt ytterst på vingen er det to lys om så vidt kan skimtes. Det fremre lyset speiler seg i terrenget under flyet. Flyet er plassert omtrent midt i bildet med like mye luft under og over og har en liten helning nedover. Over flyet er det kun tåke, mens det på undersiden er lett dis der jordflaten og havet kommer til syne. Det ser ut som om bakken er noen få meter under flyet, mens det egentlig er i normal flyhøyde.

Denne effekten, at det ser ut som om flyet lander uten at hjulene er ute, kommer fram ved at fartsillusjonen er borte og flyet heller litt nedover. Det er ikke normalt å se fly i den vinkelen og størrelsen, bortsett fra ved landing.

Det er et avtrykk av et fly, men uttrykket er noe helt annet. Fotografiet uttrykker at livet er skjørt, og hva slags kontroll vi egentlig har over livet. Spesielt sterkt blir uttrykket fordi nordmenn ser en kjent flytype. Det gjør at vi lettere gripes og forestiller oss situasjonen inne i flyet, og utfallet. Den manglende fartsillusjonen og lille helningen indikerer at noe er galt. Dette skaper bildets punktum, noe større utenfor bildet som griper betrakteren og får ham til å stoppe opp (Wells 2004, s. 32).

Diskusjon

Fotografier skiller seg fra andre visuelle fremstillinger med dets realismeeffekt i form av at betrakteren opplever at fotografiet har tilknytning til en gjenkjennelig virkelighet. Fotografiets mulighet til nøyaktig og objektivt å gjengi et motiv på grunn av den mekaniske fremstillingen av det, er en av årsakene til formeningen om at de formidler sannheten (Wells 2004, s. 13–17).

Susan Sontag kaller fotografiet for et direkte spor av virkeligheten. Øyeblikket fryses, og sannheten i bildet kommer an på om det gir en adekvat representasjon av situasjonen (Wells 2004, s. 27). Fiskerbildet er i så måte et relativt godt spor av situasjonen, mens flybildet ifølge Sontag ikke er realistisk fordi det ikke gir en passende fremstilling av situasjonen. Sontag kommer til kort fordi hun er opptatt av avtrykket og utelukker at bildets uttrykk kan være noe helt annet, slik det er i Sandbergs bilde.

Max Kozloff sier heller at fotografiet skal sees på som et vitne. Dermed legger han inn muligheten for at situasjoner oppfattes ulikt, men ikke nødvendigvis feil likevel. Muligheten for at noen ønsker å påvirke ved bruk av bilder, faller også innunder hans begrep. Roland Barthes ser på fotografiet som en referent – det refererer til virkeligheten. Han påpeker at både fotografen, motivet og betrakteren tenker (Wells 2004, s. 28–32). Altså er alle medvirkende i bildets totale uttrykk.

Dette er to viktige tilnærminger til fotografiets forhold til virkeligheten. Fotografiene er vitner til en situasjon i en ekstern virkelighet, men de er tatt for en grunn. Fotografens nærvær har en dobbel effekt når det gjelder fotografiets realisme. Han velger ut motiv og vinkel (Bergström 2001, s. 21), og motivet påvirkes også at av det avfotograferes. Fiskerne stiller seg opp med den beste fangsten og smiler bredt, vel vitende om kameraet. Plasseringen av flyet og frysningen av bevegelsen er to bevisste grep som begge bygger opp under fotografiets uttrykk og som distanserer det ytterligere fra avtrykket. Dette ødelegger fotografiets dokumentariske realisme.

Men fotografiet oppfattes også som sannere fordi fotografen har vært på stedet for å ta bildet og har sett situasjonen selv – det er en referent (Wells 2004, s. 29). Spesielt fiskerbildet får troverdighet på denne måten, fordi Wilse faktisk har dratt dit fiskerne er og sett det selv. Sandberg skjuler seg mer i sitt fotografi, og uten synlig fotograf med et bilde tatt en tilfeldig plass i lufta, minsker troverdigheten noe.

Som Barthes påpeker tenker også betrakteren – han oppfatter. Oppfattelsen av verden og virkeligheten har stor betydning for om et bilde sees på som realistisk, og vi er vant med at det vi ser er sant. Til tross for at fiskerbildet er oppstilt, oppleves det som realistisk og et godt vitne på en sannsynlig situasjon med samsvar mellom avtrykk og uttrykk. Fordi bilder forholder seg til andre bilder og ikke til virkeligheten (Erlandsen 2000, s. 15), oppleves positurene riktig. Det er helt normalt å gjøre seg til for fotografen.

Ettersom virkeligheten oppfattes individuelt, er den ikke lett å definere. Det blir tydelig i flybildet som ikke er like konkret i forholdet mellom avtrykk og uttrykk. Sammenhengen til virkeligheten er mindre, og derfor oppfattes fotografiet som mindre sant. På grunn av denne mangelen på tilknytning til avtrykket, spiller uttrykket, og dermed betrakterens tolkning, en større rolle. Budskapet er avhengig av betrakterens referanser og kunnskap om fly. Uten kulturell kompetanse hadde dette fotografiet vært ubrukelig.

I tillegg til fotograf, motiv og betrakter, er også fotografiets natur avgjørende for sannhetsgehalten. Kameraet kan bare fange opp øyeblikk, og kan heller kalles tidsvitner enn sannhetsvitner (Bergström 2001, s. 21). Bazin påpeker at det er et overflateutseende (Wells 2004, s. 18). Fiskerbildet viser mer av hele situasjonen, med miljøet og elementer i bildet, som gir det økt troverdighet i form av flere elementer som avtrykkes og som her konkretiserer bildets uttrykk. Flybildet er mer nakent og får tankene til mottakeren til å vandre friere.

Uansett om fotografiet vektlegger avtrykks- eller uttrykkssiden, er fotografier indeksiale tegn. De har et reelt forhold til det de representerer (Store norske leksikon 2009). Likheten til virkeligheten, evnen til å peke tilbake på noe som har vært, er noe av det som gjør at de oppfattes som sanne. Både fiskerne og flyet har en gang eksistert, og avtrykket, indeksen, er alltid sann. Fotografiene er konkrete bevis på at noe har eksistert (Wells 2004, s. 331).

Konklusjon

Fotografier oppfattes som realistiske på grunn av dets likhet til virkeligheten. Hvor sant et bilde er, er vanskelig å slå fast. Både fotograf, motiv, teknologi, bildetradisjoner og samfunnskonvensjoner spiller en stor rolle i hvordan et fotografi blir seende ut (Erlandsen 2000, s. 298), og dermed hvor realistisk det er. Alle fotografier tatt med kamera har både et avtrykk og et uttrykk. Bildets avtrykks- og uttrykksside er i stor grad avgjørende for fotografiets realisme. Sannheten til bildet ligger i avtrykkssiden. Her er det konkrete beviset på at det er et fotografi av noe i en ekstern virkelighet.

«Fly uten hjul» vektlegger uttrykket og blir mindre realistisk fordi betrakteren må fylle bildet med mening i forhold til sin individuelle virkelighetsoppfattelse. Motsatt vektlegger «Lofotfiske, tre fiskere» avtrykket og oppfattes derfor som mer realistisk og sant i forhold til en ekstern virkelighet. Det er et godt vitne fra en situasjon i virkeligheten.

Fotografiets sannhet ligger i at det har en fysisk tilhørighet til en ekstern virkelighet, uansett om virkeligheten oppfattes ulikt. Teknologiutviklingen og digitalfotografi har gjort virkeligheten enda vanskeligere å definere. Bilder kan lages uten fysisk tilknytning til en ekstern virkelighet. Hvor sannheten ligger i disse bildene, og hva det gjør med sannhetsgehalten til tradisjonelle fotografier, er usikkert.

Avslutning

I dette essayet har jeg vist at fotografier ikke er enkle avbildninger av virkeligheten. Bildet er et fysisk avtrykk av noe som var, men fotografen er vitne til situasjonen, med muligheter for både å misforstå og bevisst arrangere den. Samtidig kan det ikke være tvil om at fotografen kleber seg til fotografiet og påvirker det ved valg av motiv og utsnitt. Til tross for dette oppleves bilder som realistiske. Poenget er at fotografier ikke er objektive, sanne avbildninger av virkeligheten. For «You don’t take a photograph, you make it.» (Ágústsson 2009).

Referanseliste

  • Ágústsson, Hákon (2009). 10 Photography Quotes that You Should Know [online]. URL: http://digital-photography-school.com/photography-quotes (8.11.2012)
  • Bergström, Bo (2001). Bild & budskap: ett triangeldrama om bildkommunikation. Stockholm: Carlssons
  • Erlandsen, Roger (2000). Pas nu paa!: nu tar jeg fra hullet! Våle: Inter-View
  • Infodesign (2007). Hva er et fotografi? [online]. URL: http://infodesign.no/artikler/Forelesning_HiB_120107.html (4.11.2012)
  • Preus Museum (2005). Utstillinger [online]. URL: http://www.preusmuseum.no/norsk/press_images.php?id=252_0_59_0 (2.11.2012)
  • Store norske leksikon (2009). Indeks – språkfilosofi [online]. URL: http://snl.no/indeks/spr%C3%A5kfilos (6.11.2012)
  • Wells, Liz (2004). Photography: a critical introduction. 4. utg. London: Routledge