PORTETTETS FUNKSJONEr

Oppgave | Beskriv de to portrettene på henholdsvis side 67 (Johan Görbitz: Miniatyrportrett av Camilla Collett, 1839) og side 103 (Marcus Selmer, Ukjent person, fotografisk vistittkort, ca. 1862) i Erlandsen (2000) «Pas nu paa!». Drøft likheter og forskjeller i oppbygning og funksjon.

Emne | Fotografihistorie og bildekommunikasjon

Når | 1. semester, høsten 2012

Bilder er ment for et formål, det vil si at de skal ha en funksjon. Portrettet er en skildring som karakteriserer en person (Store norske leksikon 2009a). En naturlig del av å bli avbildet er å posere. Det handler om å gjøre seg til og imponere betrakteren (Store norske leksikon 2009b). Men hva forteller egentlig et portrett om den avbildede? Hva har virkemidler og rekvisitter å si for hvordan personen fremstilles og tolkes, og dermed om bildet fyller sin funksjon?

Problemstilling

I dette essayet vil jeg se på hvordan funksjonen til portrettet virker inn på fremstillingen av personen, spesielt med oppbygning og bruk av rekvisitter og virkemidler. For å gjøre dette skal jeg se nærmere på to portretter. Det første er et miniatyrportrett malt av Johan Görbitz av Camilla Collett i 1839 (Erlandsen 2000, s. 67), og det andre et fotografisk visittkort av en ukjent mann tatt av Marcus Selmer i 1862 (Erlandsen 2000, s. 103).

Analyse

Miniatyrportrettet viser en kvinne, nærmere bestemt Camilla Collett. Hun sitter avslappet i en sofa, og venstre arm ligger ledig over sofaryggen. Bakgrunnen er helt nøytral i naturlige og rolige mosegrønne og brune farger. I fingrene holder hun et langt gullsmykke med en monokkel festet i enden. Hun er elegant antrukket i kjole som er siste mote, men likevel ikke overdådig. Hun bruker tydelig korsett, for midjen er unaturlig smal. Også håret er dandert moteriktig. Skuldrene er bare, og løst om henne henger et sjal med heklet kant. Stoffet ser eksklusivt og dyrt ut. Hun ser rett på betrakteren med store øyne. Blikket er døsig og vennlig. Hennes avslappede positur og rolige blikk antyder at hun er svært komfortabel med situasjonen. Sett i sammenheng med monokkelen og en gjennomført fornem stil, uttrykker dette at det er en klok og erfaren dame. 

Miniatyrportrettets funksjon er intimitet. Bildet er for personlig bruk, og personen alene er dermed i fokus. Maleren forsterker særegne trekk ved Collett for å tydeliggjøre at det er hun som er avbildet. Man fester seg ved de overdimensjonerte øynene som forsterker hennes varme og nesten kjærlige blikk. I bildet er det lett å se hvordan bruken av både en nøytral bakgrunn og få andre elementer virkelig fremhever henne. 

Det fotografiske visittkortet er en annen type portrett. Visittkortet viser en ukjent mann i helfigur som står stramt oppstilt med rak rygg og blikket festet rett i kamera. Venstre arm bruker han for å støtte seg på et bord. Han står fremdeles med yttertøyet på, og under jakken har han en flott og moderne dress. Han er riktig staselig antrukket og kledd for å gå på visitt. Selv skoene er så blanke at de skinner i lyset. I høyre arm holder han en flosshatt. Han står litt lent bakover – egentlig for å støtte seg på stativet som kan skimtes bak høyre ben, siden eksponeringstiden varte opptil et halvt minutt – men samtidig gir det en avventende følelse. I forgrunnen henger det et draperi. Det forestiller inngangen til et hus, noe som forsterkes av hans ventende holdning og påkledning. At yttertøyet er ikke tatt av er et tegn på at han ikke vet om han er velkommen inn enda. Det er flotte rekvisitter og omgivelser som alle forsterker inntrykket han prøver å sende ut om å være velstående og en person man ønsker å ha på visitt. Til tross for en noe stiv oppstilling, virker han vant med situasjonen og utstråler selvsikkerhet tilhørende denne sosiale klassens koder. 

Det fotografiske visittkortets funksjon er å fremstille en person i henhold til idealet til den høyere sosiale klasse. Plasseringen av personen i et bestemt miljø som symboliserer velstand og kutyme er tydelig, men også en teknikk fotografen må bruke for å kommunisere det tiltenkte budskapet. Poenget er å fremstå representativt, og derfor er hele situasjonen i fokus, og ikke bare selve personen.

Diskusjon

Den foregående analysen viser at det er både likheter og forskjeller mellom de to bildene. På det denotative nivået, det grunnleggende nivået hvor elementer oppfattes ganske likt og lett av alle betraktere (Bergström 2001, s. 150; Koblanck 2003, s. 116), er bildene relativt like hverandre. Begge bildene viser en person med ansikt og kropp, og begge er pent antrukket. Oppbygningen har mange likheter ved at begge ser rett på betrakteren og bruker armen å hvile seg på. En viktig årsak til denne likheten er at maleriet var forbildet til det fotografiske portrettet. Et godt portrett var et som lignet på det malte (Erlandsen 2000, s. 77–78). Det hadde sammenheng med at fotografiet utkonkurrerte maleriet, og mange av de tidligere portrettmalerne startet som fotografer og overførte maleriets konvensjoner til portrettfotografiet.

Samtidig åpnet teknologiske nyvinninger for nye bruksområder som gav fotografiet nye funksjoner og konvensjoner. Fotografiets inntog og nye reproduksjonsmetoder på 1800-tallet, som Talbots calotypi for å masseprodusere bilder, er særs viktige i denne utviklingen (Erlandsen 2000, s. 82–83). Calotypi er en teknikk der det først fremstilles et negativt bilde for etterpå å kontaktkopiere og få mange identiske kopier  (Erlandsen 2000, s. 27; Wells 2004, s. 123). Et av de viktigste nye bruksområdene til fotografiet var det fotografiske visittkortet. Det slo gjennom i Norge i 1862 og er en kombinasjon av portrettmaleriet og visittkortet (Erlandsen 2000, s. 122; Fotonettverk Rogaland 2008).

Det fotografiske visittkortet ble brukt av de velstående sosiale lag i samfunnet når nye kontakter skulle opprettes, og det var opp til mottakeren å bestemme om mer kontakt var ønskelig ut fra hva visittkortet viste. Det var en måte å sikre seg at de kommuniserte med personer på samme sosiale trinn (Erlandsen 2000, s. 100).

Nettopp portrettenes funksjon gjør at disse to bildene skiller seg fra hverandre. På det konnotative nivået er bildene mer ulike. Konnotasjonen er et tolkningsnivå der ulike elementer har en tilleggsbetydning og skaper fellesassosiasjoner for en gruppe mennesker (Bergström 2001, s. 150; Koblanck 2003, s. 116).

I miniatyrportrettet er det få slike tilleggselementer. I stedet er det trekk ved Camilla Collett som skaper assosiasjoner om varme, nærhet og klokskap. Motsatt inneholder det fotografiske visittkortet mange meningsbærende symboler som alle sender signaler om klasse, velstand og adferd. Det fotografiske visittkortet fungerte dermed som en kommunikasjonsmåte så den øvre sosiale klasse kunne opprettholde klasseskillene (Wells 2004, s. 58). Kodene som ligger i elementene er viktig for at bildet skal oppfylle sin funksjon.

Signaler og koder finnes både i og utenfor bildet. Konteksten, sammenhengen bildet sees i, er en viktig faktor som påvirker hvordan bildet forstås og har dermed sammenheng med funksjonen. Spesielt den sosiale konteksten (Bergström 2001, s. 112) er veldig viktig for portrettets funksjon. Den handler om den sosiale sammenhengen som bildene brukes i. For miniatyrportrettet er den sosiale konteksten privat og personlig, og bildet «kunne bæres ved hjertet […] nydes i ensomme stunder» (Erlandsen 2000, s. 68), mens den i det fotografiske visittkortet er offentlig, formell og ble «introduced into social use» (Wells 2004, s. 13).

Bildets indre kontekst er sammenhengen mellom elementene innad i bildet og deres relasjon til hverandre (Bergström 2001, s. 112). For alle elementer bærer signaler som relateres til det omkringliggende. I det malte miniatyrportrettet bruker maleren kunstnerisk frihet til å forsterke særtrekk ved den portretterte. Den samme muligheten finnes ikke når det kommer til fotografi. Det rette miljøet må skapes ved hjelp av rekvisitter for å fremstille personen på best mulig måte.

Bruken av klær i visittkortet må sees på som en rekvisitt for å skape en illusjon om hans sosiale klasse. Den indre konteksten setter mannen i en sammenheng som er staselig og gjør ham til en del av rommet. Den indre konteksten sørger for å sette ham i riktig miljø i forhold til portrettets funksjon. Bildets funksjon påvirker hvilke rekvisitter og teknikker som brukes, nettopp for å kommunisere et tiltenkt budskap.

Konklusjon

Om portrettets funksjon oppfylles, påvirkes av bildets elementer og kontekst. Men vel så viktig er det at funksjonen påvirker hvilke elementer og teknikker som brukes for å fremstille den avbildede på ønsket måte. For portretter er tolkninger av personer og roller (Wikipedia 2006).

Miniatyrportrettet legger vekt på det intime og fokuserer og forsterker det særpregede ved personen. Det fotografiske visittkortet har et offisielt preg med mange elementer og symbolbærende gjenstander for å opprettholde en fasade og fremstille en bestemt rolle i et sosialt hierarki. Det er «a powerful expression of bourgeois culture» (Wells 2004, s. 197). Personens særpreg skal dempes for å tilpasses et ideal. 

På grunn av fotografenes bakgrunn ble de samme konvensjonene om hvordan et godt portrett skulle være videreført, og det er mange likheter i oppbyggingen. Men nye tekniske muligheter førte til en endring i bruken av portrettbilder. Funksjonen til portrettene gjør derfor at de kommuniserer svært forskjellige ting til tross for at det er samme sjanger.

Dette viser tydelig at et portrett ikke bare er et portrett. Det er viktig å huske at bildet er en konstruksjon, et «interessemøte mellom fotografen og den avfotograferte […] interesse av å oppnå et godt bilde» (Ringerikes Museum 2005). Hva en person fremstilles som sier med andre ord ikke noe om hvordan vedkommende faktisk er. Sannheten i det bildet formidler er ikke gitt selv om funksjonen er avslørt.

Avslutning

I dette essayet har jeg vist at et portrett ikke bare er et bilde av en person. Den påtenkte bruken av bildet – bildets funksjon – er i stor grad avgjørende for hvordan et bilde produseres og hva som vektlegges. Bilder er bare øyeblikksbilder og viser derfor kun enkelte sider av en person. Til tross for at portrettene tilhører samme sjanger, er ikke funksjonen nødvendigvis lik, og man må forstå bildets funksjon for å kunne tolke det. Bildets funksjon er i stor grad avgjørende for bruk av teknikk og oppbygning og har stor betydning for at et bilde ser ut slik som det gjør og prøver å kommunisere et bestemt budskap.

Referanseliste

  • Bergström, Bo (2001). Bild & budskap: ett triangeldrama om bildkommunikation. Stockholm: Carlssons
  • Erlandsen, Roger (2000). Pas nu paa!: nu tar jeg fra hullet! Våle: Inter-View
  • Fotonettverk Rogaland (2008). Atelierfotografar [online]. URL: http://www.fotonettverk-rogaland.no/Historia/3.2.-Atelierfotografar (21.9.2012)
  • Koblanck, Henriette (2003). Typografi, bild och grafisk design. Stockholm: Bonnier utbildning
  • Store norske leksikon (2009a). Portrett [online]. URL: http://snl.no/portrett (21.9.2012)
  • Store norske leksikon (2009b). Posere [online]. URL: http://snl.no/posere (21.9.2012)
  • Ringerikes Museum (2005). Det fotografiske visittkort [online]. URL: http://www.ringerikes.museum.no/buskerud.fylkesfotoarkiv/fotohistorie/visittkort.html (19.9.2012)
  • Wells, Liz (2004). Photography: a critical introduction. 4. utg. London: Routledge
  • Wikipedia (2006). Portrett [online]. URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Portrett (21.9.2012)